Gå til innhold Gå til meny
Logo Norsk Navigasjon

Southpole 2011 – reach your goals

Southpole 2011

19. Desember – alle mann på hotellet i Punta Arenas

19. desember 2011 av - Kommentarer er skrudd av for 19. Desember – alle mann på hotellet i Punta Arenas

Turen fra Union Glacier gikk som planlagt og vi alle er nå trygt tilbake på hotellet i Punta Arenas kl 10:00 lokal tid. Blir bare en kort blogg nå – dusj er ledig!!!!! Må passe på mens det er varmtvann i dusjene.

18. Desember – endelig kom den gledelige meldingen

18. desember 2011 av - Kommentarer er skrudd av for 18. Desember – endelig kom den gledelige meldingen

Ilyushin lander kl 23:00 Chiletid her og vi tar av kl 01:00 i natt og lander i Punta Arenas kl05:00. Vi har nå revet telt og pakket baggene på rekordtid og gjort dem klar til merking kl20:00. Det er fortsatt vind, men ikke like kraftig som i formiddag.Vinden har også skiftet til en mer riktig retning ift. flystripa, som forøvrig består av glatt blå is.

18. Desember – mens vi venter på at vinden skal løye

18. desember 2011 av - Kommentarer er skrudd av for 18. Desember – mens vi venter på at vinden skal løye

Vinden er kraftig – ca 25-30 knot + gust, noe som er limit for det russiske cargoflyet Ilyushin76 for å lande på isen her i Union Glacier. I frykt for at vinden skal øke har pilotene bestemt at de vil vente på flyplassen i Chile og vi får endelig beskjed kl18 Chiletid om det blir flyging i dag. Ilyushin har ingen andre landingsmuligheter eller fuel for retur, så derfor er beslutningen om de skal fly basert på 100% sikkerhet for at de kan lande.
Twin Otterne har derimot flydd kontinuerlig hele dagen t/r Vinson – Antarktis høyeste fjell – Vinson – rager 4897 meter over bakken. De fleste av de 50 personene som kom i går skal ha en ukes ekspedisjon for å bestige Vinson. På de fleste deltakerne står det 7-summit-club. Vi har spurt litt rundt om dette og det viser seg at disse menneskene har som mål å bestige det høyeste fjellet på hvert kontinent – totalt 7 toppturer – en annet dimensjon og kostnad enn våre toppturer på Snåsa. De fleste hadde allerede besteget Mont Everest og Viktor fra russland sier han har besteget Mont Everest 3 ganger på 3 forskjellige og nye ruter, som ingen andre har gått før han.
På ettermiddag gikk to av oss en tur på breen og vi fant et juletre. Dette vekket hjemlengselen.

17. Desember – Varm velkomst i Union Glacier

18. desember 2011 av - 1 kommentar

Vi landet kl 18:30 (Chiletid) i Union Glacier og fikk champagne fra en utendørs isbar ved amkomst. Videre gikk turen inn i matteltet der de serverte oss en fantastisk 3 retters middag med rikelig hvit- og rødvin. Vi var 18 personer på flyet, mens det var ca 50 som ikke hadde dratt til Chile ennå. Ilyushin flyet landet i åttetiden og dro tilbake til Chile et par timer etter dette. Mellom klokken 18 og 22 var det da godt over 100 personer her på basen i Union Glacier. Servicen her er utmerket og kokkene her gjør en fantastisk jobb på begrenset med utstyr, og selv med så mange personer samtdilig måtte ingen vente på maten.

17. Desember – avreise Sydpolen

17. desember 2011 av - 3 kommentarer

Endelig vår tur – I dag kl13 landet DC3’n på sydpolen og kl14 i dag gikk vi om bord i DC3’n. I dag er denne fullpakket med utstyr og folk. Vi fant frem PC’n og deler noen ord med dere. Vi er 18 personer om bord og har med diverse utstyr fra campen på sydpolen som de nå har begynt å rive. Flyturen fra sydpolen til Union Glacier er estmert til 3,5 time i 10-12000 fot høyde uten trykkkabin. I dag er pissbøtta stengt inne av masse utstyr så her er det bare å skru igjen kranen – en måtte likevel pisse og brukte en brusflaske uten det helt store hellet. Det er 3 piloter om bord, hvorav 2 sitter i cockpit og 1 handterer kabinen. Dette er piloter uten hvitsnipp og distinksjoner – her er det grove arbeidsklær som gjelder og de bor kun i telt når de er på arbeid. De lesser og losser flyet selv, mens svetten synlig siler nedover pannen før de setter seg ved spakene og fyrer opp motorene, tar av, spiser og drikker mens de flyr og navigerer – det er som om de har kledd på seg flyet og at det går i ett med dem. De løfter om bord fullpakkende pulker på 50-100 kg, de ruller om bord bensinfat på 200 liter og serverer brus, sjokolade kaffe og kjeks på en meget servicevennlig måte. Disse kanadiske pilotene forteller villig om flyene deres og om tilpasningen til arktiske forhold. Denne DC3’n fra 1950 er modifisert med overdimensjonerte sterke turbopropp motorer, forsterket konstruksjon og skog, forsterket understell med ski og ny elektronikk, for å takle disse røffe og ugjestmilde forholdene i Antarktis. De kommuniserer med basen på sydpolen og i Union Glacier underveis gjennom satellitt-telefon og radio. De forteller at radioen er noe ustabil her nede og at Iridium satellitt-telefon fungerer bra. Flyselskapet heter Kenn Borek Air Ltd og flyr for ALE i Antarktis om sommeren, og i Canada, Alaska og Nordpolen resten av året. Det er vinter, is og vanskelig forhold som gjelder – andre oppdrag tar de ikke.

Nå har vi landet trygt i Union Glacier kl 18:30!

 

 

Polpunktet flytter seg 10 årlig

17. desember 2011 av - Kommentarer er skrudd av for Polpunktet flytter seg 10 årlig

Det antarktiske platå ved polpunktet er 2835 meter over havet. Platen drifter hvert år ca 10 meter mot Weddel Sjøen. Det betyr at Amundsen sitt telt ligger ca 1000 meter fra dagens polpunkt.

En soloppgang og en solnedgang

17. desember 2011 av - Kommentarer er skrudd av for En soloppgang og en solnedgang

Fordi jorden er tiltet opplever de på sypolen kun EN soloppgang og EN solnedgang. Vinden på sydpolen er ikke spesielt sterk, men den blåser kontinuerlig med et gjennomsnitt på 10,7 knots. Største observerte vindhastighet er 51 knot (ca 27,5 m/s)i september 2011. Temperaturen er jevnt kaldt med rekord på minus 82,8 i Juni 1982 og minus 13.,6 i Desember 1978.

Sydpolen – et industriområde som Amundsen ikke forutså

17. desember 2011 av - Kommentarer er skrudd av for Sydpolen – et industriområde som Amundsen ikke forutså

Dere har nok forstått av tidligere blogger og bilder at sydpolen lengre ikke er noe jomfrulig og uberørt sted slik som Amundsen oppdaget det i 1911. Dagens amerikanske forskningsstasjon er «the third station» på 66.000 m2 og ble bygd i 2008. Den kostet over 1 milliard norske kroner og har 250 mennesker ansatt nå om sommeren og ca 50-70 om vinteren. Den første ble bygd i 1956/1957 og den andre ble bygd i 1975. De gamle stasjonene er avviklet og ryydet bort. Når vi går gjennom korridorene og rommene på basen får vi assosiasjoner til amerikanske science fiction filmer fra verdensrommet. Kooridorene er sterile og metalliske med dører som er konstruert av tykt metall. Trappene er av stål og en kan se rett ned gjennom trinnene. Under stasjonen finnes det fasiliteter som minner mer om James Bond filmen fra 90-tallet. Det dyrkes tomat og andre planter i glassrom beskyttet med høy sikkerhet. Forskeren forteller at dette er en forberedelse for vår invasjon av Mars i en gang fremtiden. Hvem viste fra før at nikotin har virus dreper tomatplaneter? I andre rom ser vi glasskuler på 50 cm i diameter med mange synlige kretskort og annen elektronikk som senkes ned i hull som går i dype hull under stasjonen. På en annen avdeling forstår vi mer av det som skjer – her sender de daglig opp ballonger opp i atmosfæren som registrerer klimaet og analyserer forandringer løpende. Sydpolen har verdens reneste og tørreste atmosfære og skaper gode forhold for astronomer og astrofysikere og deres eksperimenter og observasjoner rundt Big Bang og Dark Energy gjennom deres mulighet til å «se tilbake» i tiden med sofistikerte teleskoper. Foruten selve stasjonen på 66.000 m2 er store arealer benyttet til «rat» og lagring va maskiner og utstyr. Dette er ikke spesielt pent og drar ned inntrykket av at dette er en seriøs forskningsstasjon. I omgivelsene ser vi diverse utstyr og maskiner som er mer eller mindre stasjonære – på spørsmål om hva dette er får vi vite at stasjonen har mange mobile forskningsenheter og stasjonært utstyr montert noen kilometer rundt stasjonen. Alt i alt ser vi fordelen av forskning og synes det er bra at USA bruker masse penger på dette. Basen er bemannet av et internasjonalt team og den kompetanse som bygges her er unik og kommer alle nasjoner til nytte. Skulle vi si noen negativt så må det være at de har bygget dette midt på sydpolen, når det var muligheter for å bygge dette noen kilometer utenfor. Videre er det alltid muligheter for å gjøre ting visuelt bedre og vi vil tro Roald Amundsen ikke forventet at amerikanserne skulle erobre polen på den måten de har gjort i dag.

4. natt på sydpolen

17. desember 2011 av - 1 kommentar

Vi nærmer oss veteraner her på sydpolen og Erik snakker nå flytende polsk. I kveld sitter vi i teltet og spiller kort, hører musikk, ser på DVD og noen nyter bare smaken av rød vin og det lokale ølet Cervesa Austral. Vår eldste mann (79) i gruppen har i dag funnet frem «Vi menns beste groviser» og han får god hjelp til engelsk oversettelse av vår anononyme kakebaker og forretningsmann fra Larvik bosatt i Portland Maine med fabrikk i Upstate New York. Forøvrig er Larvik er hjemstedet for Fram, hjemstedet for Wistling, hjemstedet for Colin Arthur som bygget Fram for Nansen. Han har gått på skole sammen med sønnesønn til Colin og vår venn seilte med deres dayasiler «Concordia» som ung. Familien på morsiden er fra Sandefjod som var involvert i hvalfangst og kartlegging av kyststripen av Antarktis. Vi behøver vel ikke si mer om grunnene for hans deltakelse på denne ekspedisjonen. En av buktene på østsiden av Antarktis er oppkaldt etter hans bestefar; «Olaf Prydz Bay». Hans bestefar har møtt både Shackelton og Amundsen og har bevart deres signaturer. Været er godt og klokken er nå 23:30 Chile tid. Vi har akkurat fått høre at at vår flight til Union Galcier er scheduled til kl12 lørdag og da ser det ut som vi er i rute til opprinnelig plan.

Bilde av teltleiren i det fjerne fra vindu i 2 etg. på basen

Været på sydpolen New Zealand tid

Film på basen

16. desember 2011 av - Kommentarer er skrudd av for Film på basen

Vi var ca 20 stk som tok turen til basen i natt (chiletid). Dette var 3. og 4. tur til basen for flere av oss, til tross for at vi på forhånd ble fortalt at sikkerheten nå var så høy at det var vanskelig å slippe inn. For de på basen er det fredags kveld (New Zeeland tid) og flere hadde frihelg og tok seg en pils. Filmen Pategonia fra 2004 er Børges film om hans, som den første i verden, kryssing, «unsupplied», av verdens 3. største isbred, etter Grønnland og Antarktis. Filmen og introduksjonen av Børge trakk fullt hus og ga full applaus for filmen og denne bragden. Flott Børge!! Dette setter Norge på kartet og bygger under den norske stoltheten i samme stil som Amundsen .

Utvikling og design: Digipark